Vi deltok på bootcamp for par i september. Bakgrunnen for å melde oss på var en traumatisk fødsel for 3 år siden. Jeg hadde siden dette gått med en følelse av å ikke mestre å føde. Samboeren min satt også igjen med en dårlig opplevelse. Så hvordan kunne vi sammen styrke og bearbeide sist opplevelse slik at vi var klar til en ny fødsel. Etter gode oppfølgingssamtaler ved SUS og samtaler med jordmor ved Mamastork fikk jeg laget en detaljert fødeplan. Jeg følte at jeg ble hørt og at det hjalp å snakke om sist fødsel og få svar på alle ubesvarte spørsmål. Som par følte jeg likevel at vi trengte noe mer...⠀
Kurset i Smertefri fødsel viste seg å bli akkurat det vi trengte. Det ble vår felles plattform inn mot fødsel nummer 2. Sammen som par fikk vi mange gode verktøy. Kurset ga oss en skikkelig boost og troen på at denne fødselen skulle vi klare sammen. Vi følte oss forberedt med mange gode redskaper i baggasjen. Vi hadde fått den kunnskapen vi trengte for å kunne stole på muligheten for en god fødselsopplevelse. Jeg øvde på laboropust og visualisering/avspenning. Dette var en fin stund, hvor jeg og følte en nærhet til babyen i magen. Det var oss to.
Så hvordan gikk det? Vannet gikk på kvelden med et "pang", etterfulgt av en intens ri. Nå skjer det tenkte jeg. Da hadde jeg hatt noen rier til og fra hele dagen. Nå var vi ikke i tvil om at fødselen virkelig var igang. Vi reiste tidlig til sykehuset for en sjekk. Med intense riervar det bare 1-2 cm åpning da vi kom inn på sykehuset. Det var så intenst at jeg ikke klarte tanken på å reise hjem. Jeg prøvde å minne meg på laboropusten, og jeg fikk til en versjon av denne som funket bra for meg. Jeg tenkte også ofte at en ri til er en ri mindre og at jeg nærmet meg målet. Jeg var bestemt på å få epidural , da jordmoren ba meg vente litt, var jeg tydelig på at den ville jeg få satt så snart som mulig. Dette var min plan. Da jeg fikk epiduralen ga det meg et lite pust i bakken og ro til å jobbe videre. Det var rask framgang og kun noen timer etter at vi kom på sykehuset var det 8 cm. På morgenen var det full åpning. Jeg hadde en fantastisk jordmor natten igjennom.
Det kom nye jordmødre på vakt og nå skulle vi snart få møte den lille prinsen vi så lenge hadde ventet på sa de. Vi var i siste fasen av fødselen. Jeg kjente riene, men hadde ikke pressrier som jeg kjente. Det var straks tid for å begynne å presse og gynekologen ville undersøke meg før jeg kunne begynne. Det var her jeg fikk opp alle minnene fra sist fødsel. Hvordan skulle det gå? All terminologien som ble brukt minnet meg om sist fødsel. Og hele meg ropte STOPP , nå er det likt som sist. Jeg var helt bestemt på at dette ville ikke gå. Når jeg skulle presse, var det som at jeg ubevist ikke presset slik de ba meg om, redselen for å havne der vi var sist tok meg. Jeg hadde gjort det jeg kunne. Jeg kunne se frustrasjonen i øynene på samboeren min og jordmødrene da jeg ville gi opp. De rundt meg prøvde alt i sin makt for å overtale meg til ikke å gi opp. Dette var min sjanse til å få den gode fødselsopplevelsen vi hadde ventet på, og alt lå til rette for det. Det var ikke likt som sist sa de. Jeg måtte jobbe med meg selv for å hente meg inn igjen og tørre å stole på det de sa. Jeg tenkte på alle samtalene , på hva vi hadde lært på kurset. Jeg tenkte på det ønsket vi hadde. Jeg kunne ikke gi opp nå! Jeg måtte stole på fagfolkene og virkelig bestemme meg for å gjøre siste del av jobben. Jobbe mot den opplevelsen jeg ikke fikk sist. Jeg bestemte meg for å få det til. Gjøre det jeg kunne i min makt. Bruke de verktøyene vi hadde fått på smertefrifødsel kurset.
Presse gjorde jeg, og jeg merket progresjon. Jeg merket at kroppen jobbet med. Ikke lenge etter at jeg bestemte meg for at dette skulle jeg klare, kom lillegullet til verden. Jeg hadde født! Den følelsen som fylte kroppen etter fødselen var ubeskrivelig. Fra å ville gi opp, til å klare det. Jeg klarte det. Vi klarte det! Dette var drømmen. Drømmen som i så høy grad hadde gått i oppfyllelse. Jeg gråt og flirte om en annen. Release! Alt hadde gått bra.
Jeg kunne se gleden i øynene på det flotte teamet rundt oss. Og ikke minst lettelsen og stoltheten hos min samboer. Vi klarte det!
Smertefri fødsel kurset hadde gitt oss verktøy og tro på at dette skulle vi klare. Vi hadde som par gått styrket og forberedt inn i fødselen. Det lå som et bakteppe gjennom hele jobben, og fikk meg over den siste kneika.
TUSEN TAKK for et fantastisk kurs og oppfølging. Hadde ikke klart å nå målet uten🥰 Vi har fått en god fødselsopplevelse, som vi vil ha med oss resten av livet.