Etter en dårlig fødselsopplevelse første gang, bestemte jeg meg for å ta litt mer tak i forberedelse denne gangen. Jeg tok trolig litt for lett på fødselen første gangen, da det er jo så «naturlig» og "alle gjør det".

Forrige fødsel satte dype spor i meg som tok lang tid å komme meg over. Jeg hadde objektivt sett en fin og naturlig fødsel uten komplikasjoner, men likevel hadde jeg en dårlig mestringsopplevelse. Jeg opplevde fødselen som brutal og skremmende, jeg håndterte ikke smertene og følte meg torturert i en lidelse som jeg ikke trodde kunne eksistere. Dette førte til at jeg befant meg i et slags fysisk og psykisk sjokk i lang tid etterpå. Og jeg tenkte lenge på ”hva er galt meg meg?” og ”hvorfor er jeg så svak?”. Jeg skammet meg også over alle disse følelsene da mine ”bevisste tanker” visste at jeg måtte være takknemlig over å føde så komplikasjonsfritt, og ikke minst få en så frisk og fin datter.

Så denne gangen gikk jeg mesteparten i graviditeten å gruet meg. Men etter å ha vært på kurset ”Smertefri fødsel” med Mamastork, hjalp det meg å se litt mer lyst på det, da jeg fikk konkrete verktøy å benytte under fødselen.

Det startet med uregelmessig ubehag tidlig torsdag morgen rundt kl 05, to dager over termindato. Da klokken ble rundt 10 ble det mer regelmessig og det varte i ca 40 sek. - og 4-7 minutter mellom. Da gikk det mer opp for meg at ”nå er det virkelig i gang”. Jeg benyttet allerede da laboro-pusten og fokuserte på avspenning i kjeve, skuldre og hender.

Kl 12.30 ankom vi sykehuset, og åpningen ble målt til 3 cm kl. 13. Det med pusten var nytt for jordmoren, da hun var vant med å informere om den dype pusten. Jeg fikk klyster og deretter fulgt inn på rommet. Pga. forrige opplevelse var jeg tydelig på at jeg ønsket epidural denne gangen, da det ga meg en stor trygghet. Det fikk jeg ca. kl 15. En halvtime senere ble jeg målt til 6 cm åpning. Jeg var usikker på effekten av epiduralen da smertene ikke avtok. Men jeg hadde likevel en opplevelse av hardt arbeid og mestring, og det er mulig at smertene hadde økt betraktelig dersom jeg ikke hadde fått den. Det hjalp også å tenke ”ja”, ”nå hengir jeg meg”, ”nå kommer babyen lenger og lenger ned i mens jeg åpner meg” og ”du er flink!”.

Vannet ble tatt og litt senere da jeg ble rundt 8-9 cm rundt, økte smertene, jeg var bleik og svimmel og jeg følte at jeg hadde mindre kontroll på pusten og avspenningen.

Kl 1630 ble jeg målt til 10 cm og vår kjære datter ble født 1655, med 12 min trykketid. Var litt merkelig denne gangen da jeg ikke kjente de karakteristiske pressriene. Men jeg trykket, uten å føle at jeg trykket, og ut kom hun.

Denne fødselsopplevelsen står i sterk kontrast med den første. Ja, jeg kjente smerter, men på en helt annen måte. Det var nok flere faktorer som førte til en bedre opplevelse denne gangen. Og teknikkene jeg lærte på kurset ”Smertefri fødsel”, var uten tvil med på å hjelpe og bidra til en positiv erfaring. Andre sentrale faktorer er antakelig at det er andre gangen jeg gjennomgikk fødsel, den verste fasen var langt kortere, samt at jeg fikk smertelindring i form av epidural. Jeg gikk ut av fødeavdelingen med en opplevelse av mestring – og ikke minst takknemlighet og glede! En helt unik og fantastisk følelse. Selv om det å føde er noe av det ”mest naturlige i verden” og noe ”kvinner har gjort i tusenvis av år”, så vil jeg sterkt anbefale alle å forberede seg mest mulig. Det er jo tross alt en ekstrem påkjenning for kroppen!