Kjære Mamastork❤
Vi var med på bootcamp for par i september og etter det følte jeg meg veldig klar for fødsel. Jeg hadde virkelig fått troen på at dette kom jeg til å mestre og jeg hadde til å med begynt å leke med tanken om å ta i mot babyen selv! Jeg øvde jevnt og trutt på pust, fokusvisualisering, avspenning og fikk med mannen på å øve fødestillinger, selv om vi følte oss litt rare der vi holdt på😆
Termindag kom og sammen med den kom noen smerter i magen jeg aldri hadde kjent før. Smertene kom jevnt, men jeg var usikker på om det var rier, men hele tiden brukte meg laboropusten. Smertene gav seg på kvelden og jeg gikk til sengs.
Neste morgen våkner jeg til de samme smertene, de kommer og går, men på ettermiddagen kommer de tettere og tettere, men likeven ikke tett nok. Slik fortsetter det fra fredagsettermiddag og gjennom hele helgen til søndag. Det ble ingen søvn, men laboropusten hadde jeg med meg hele tiden.
Søndag ettermiddag kommer smertene regelmessig og tett nok til at jeg får komme inn på sykehuset. Jordmor ser at riene kommer og går, men hun syns jeg takler det så bra at hun venter med vagialundersøkelse fordi hun nok tror at jeg ikke har kommet så langt i fødsel. Jeg puster fortsatt laboro sånn som jeg har gjort de siste 3 dagene! Når hun undersøkelser meg har jeg 5-6 cm åpning. Hun ble skikkelig satt ut og beklager seg fordi hun ikke undersøkte meg med en gang, men at hun ikke hadde ventet at jeg hadde så mye åpning og fortsatt så god kontroll på pusten! Hun fortsetter å skryte av meg på vei opp på fødeavdelingen og til jordmor som tar i mot oss der. På fødeavdelingen får jeg samme reaksjon av jordmor - hun er virkelig fascinert over kontrollen jeg har etter så mange døgn med rier og så mye åpning som jeg har. Jeg var så stolt at jeg trodde jeg skulle sprekke! Tenk at jeg skulle ha så god kontroll!
Resten av fødselen gikk ikke som jeg hadde håpet. Jeg fikk ikke tatt i mot babyen min som jeg hadde gledet meg til. Det endte i hastekeisersnitt mandag morgen. Likevel sitter jeg igjen med en god fødselopplevelse!
Jeg er så takknemlig for at jeg lærte med metoden smertefrifødsel. For selv om det på ingen måte var smertefritt, var det håndterbart. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skulle klart å komme meg igjennom 3 døgn med rier uten å ha laboropusten, avspenning og fokusvisualiseringen å lene meg på ❤