"Det var jeg som hadde kontroll på kroppen min – ikke motsatt"

_{Som for de fleste førstegangsfødende visste jeg ikke helt hva som ventet meg fredag 11. oktober 2019. Jeg følte meg likevel rolig og godt forberedt i ukene som ledet opp mot fødsel– mest grunnet det arbeidet jeg hadde gjort i forkant med teknikkene fra Smertefri Fødsel.}

_{Kl 03:30 våknet jeg av en sterk smerte i korsryggen og skjønte at dette kunne ikke bety noe annet enn at nå var lillegutt klar for å melde sin ankomst. Det var i starten god tid mellom riene, så jeg fikk sovet en del fram til 07:30. Da riene kom oftere var det veldig godt å aktivt bruke laboro for å redusere smerten. Jeg kjente jo at riene var der og det var ikke direkte behagelig, men det var jeg som hadde kontroll på kroppen min – ikke motsatt.}

_{Jordmor/Svigermor kom innom i halv 11 tiden. Riene hadde da vært regelmessige med ca 4 minutter mellomrom i noen timer, så vi tok en liten sjekk for å se hvor mange cm åpning jeg hadde. Det hele hadde gått ganske rolig for seg fram til da, så jeg forventetikke mer enn et par cm. Det var hele 5 cm allerede! Laboro-pusten hadde absolutt gjort underverker for meg i denne perioden – optimismen for videre fødsel var stor og vi gjorde oss klare for å reise inn til sykehuset.‍}

_{Vi hadde så vidt kommet oss på plass før vannet gikk, så vi flyttet det hele like greit over i badekaret. Siden riene var såpass kraftige på dette tidspunktet ble ikke badekaret den avslappende og lindrende opplevelsen som jeg hadde sett på meg på forhånd. Allerede på 8 cm kjente jeg en trang til å presse, og til min egen store skuffelse ba jeg om å få lystgass.}

_{Dette i seg selv er jo i utgangspunktet ikke noe nederlag, men jeg hadde i mitt eget hode sett for meg hvor fredelig og fint det skulle være. Jeg hadde stor tro på at jeg skulle takle dette på best mulig måte, og ble derfor noe skuffet underveis når det ikke gikk slik som planlagt. Jeg mistet noe av laboro-pusten og brukte heller lystgassen som hjelp i riene som fulgte.}

_{For meg ble det en deilig overgang når jeg endelig kunne få lov til å begynne å presse. Istedenfor å ligge å ”motta” i åpningsfasen, kunne jeg nå gjøre en aktiv jobb med pressriene. Det viste seg etterhvert at lillegutt både lå skeivt og stanget med hodet ned i bekkenet, slik at det ble vanskelig for han å komme ut. Etter over en time med pressing i alle mulige stillinger ble jeg til slutt sendt ned på føden for å få sugekopp. Etter litt om og men var han endelig der!}

_{Umiddelbart etter fødselen kjente jeg litt på skuffelsen over at det hele ikke gikk som planlagt. Jeg skulle jo få en kjempefin opplevelse med bruk av laboro, visualisering og overflod av oxytocin. Nå ble det ikke helt slik for min del denne gangen, men i ettertid ser jeg jo at jeg hadde nok mye mer kontroll enn det jeg kanskje følte når jeg stod midt oppi det. Åpningsfasen var helt fantastisk i de første timene hjemme, hvor jeg klarte å slappe av, spise og se på TV. Pressfasen var noe frustrerende siden lillegutt satt fast, men arbeidet jeg gjorde er jeg faktisk ganske stolt av!}

_{Det jeg aller mest sitter igjen med etter et svangerskap og en fødsel er hvorfantastisk kvinnekroppen er! Kroppen vet selv hva som skal til og vi kommer langt ved å lære oss å lytte og jobbe sammen med den! Jeg anbefaler Smertefri Fødsel på det varmeste til alle som skal føde - enten det er første, andre eller tiende gang - da det mest sannsynlig vil gi en helt ny mestringsfølelse under fødselen.}