Meretes TVILLING-FØDSELSHISTORIE⁠💛⁠

Jeg ble lagt inn på Rikshospitalet på en torsdag for avlastning og vurdering av igangsettelse. Tvillingsvangerskapet mitt var veldig tungt på slutten så jeg var utrolig sliten og veldig glad for at det nå ble vurdert igangsettelse. Jeg fikk satt inn ballong fredag formiddag, som falt ut lørdag kveld. På grunn av kapasitetsmangel (var en annen tvillingfødsel lørdag kveld/natt) ventet de med å sette i gang med hormoner til søndag. Midnatt søndag skulle jeg ha ny dose med hormoner, men fikk igjen beskjed om utsettelse pga kapasitet.⁠⠀

Jeg gikk å la meg igjen i 1-tiden og brukte heller tiden på å hvile og øve meg på laboro-pust på kynnerne som jeg hadde fått etter hormonene tidligere på dagen. Kl 01:30 måtte jeg på toalettet. Jeg syns kanskje kynnerne hadde tatt seg litt opp og slo på rietelleren for å se om de var blitt mer regelmessige. I det jeg setter meg på toalettet begynner de plutselig å komme hyppigere, mer regelmessig og ta seg opp veldig i styrke. I løpet av 10 minutter gikk det fra sporadiske kynnere til rier på 1-1,5 minutt med et snaut minutts pause mellom.⁠⠀

Jeg fikk ringt etter jordmor, ble påkoblet CTG og det viste seg at jeg hadde kraftige rier (heldigvis, var litt bekymret hvis dette bare var kynnere 🙈😄). Hadde 4 cm åpning og vannet gikk på tvilling 1. Ble flyttet over på fødestue og fikk ganske raskt satt epidural, som gjorde at riene roet seg noe og jeg merket mindre til dem. Riene var allikevel så intense at jeg brukte laboro-pust og måtte fokusere på å slappe av i triggerpunktene. Det gjorde det så mye enklere å komme gjennom riene!⁠” ⁠

Tross en ganske heftig start med rier roet ting seg veldig ned og det tok nesten 10 timer før jeg nærmet meg 10 cm åpning og kunne begynne å trykke. Jeg hadde fått høre at man ved tvillingfødsler ble mer bundet til senga både fordi de vil ha kontroll på begge tvillingene og pga alle ledninger etc. Jeg så utfordringen med ledninger til CTG, epidural og mot slutten av åpningsfasen drypp.

Jeg hadde imidlertid et klart ønske (i fødebrevet) om å være mest mulig i bevegelse og ble så glad når jeg fikk lov til, og ble oppfordret til, både å stå, sitte på ball og stå på alle 4 i løpet av åpningsfasen. Jeg fikk til og med gått et par små turer.

Pressfasen på tvilling 1 var som tatt ut av øvingslydfilen på kurset og selv om jeg var førstegangsfødende var det så godt å kjenne igjen hvor vi var i forløpet og hva som skjedde.
Jeg nektet å tro jordmor når hun sa at jeg hadde født tvilling 1 uten en rift. Hun berømmet, og sa det skyldes, min evne til å følge hennes instrukser (presse når hun ba meg presse, bremse/puste laboro) når hun ba meg om det. Jeg berømmer igjen smertefri fødsel-kurset for akkurat dette hadde jeg jo øvd på de siste ukene og månedene og jeg skjønte veldig godt viktigheten av å gjøre som hun sa.

Så var tiden inne for å føde tvilling 2. Det skulle bli litt mer utfordrende enn jeg hadde sett for meg for det hjalp lite at tvilling 1 hadde «banet vei». Tvilling 2 ville ikke komme ned i bekkenet, hun kom i et skråstilt seteleie og selv om jeg fikk mye riestimulerende fikk jeg ikke tilbake riene. Her ble pressteknikken fra kurset avgjørende, for som legen sa i etterkant; «du presset henne ut på ren og skjær vilje». Fikk også her skryt for måten jeg presset på og vil igjen gi æren til kurset og alle gangene jeg har øvd pressteknikk til veiledningsfilene. Tvilling 2 ble født etter 1 time og 10 minutter, de hadde egentlig en frist på 1 time på å få henne ut. Så heldigvis unngikk vi både tang og keisersnitt som de hadde begynt å forberede.

Hadde jeg kun født tvilling 1 ville jeg sagt det var en drømmefødsel, men med tvilling 2 ble det både en tøffere og mer intens fødsel enn jeg hadde håpet på. Desto mer glad for at jeg var så forberedt og at jeg kunne bruke kunnskapen min underveis i fødselen for tross alt så ble det en veldig bra fødsel både for meg og begge barna ❤️

Merete.