Heges igangsatte fødsel

Jeg begynte nå å ta frem verktøysboksen fra Smertefri Fødsel: det er bare en muskelsammentrekning» og «slapp av i kjeve, skuldre, hender.

Klokken 19.00 den 27. Juni ble jeg satt i gang pga høye gallesyreverdier. Da jordmor var inne og sjekket åpningen var jeg «umoden», hun sa jeg ikke skulle forvente at noe skjedde ila natten, dette fikk meg til å slappe mer av og til å senke forventningene. Jeg gikk tilbake til hotellet og fikk en relativt god natts søvn.
Klokken 08.00 fikk jeg ny modningspille – nå inn munnen. Ingen endring i modningen, kun 2 cm. Men jordmor kunne se at jeg hadde begynt me sammentrekninger – jeg registrerte dette som liv, og ble litt høy på pæra, for disse modningsriene var jo «a piece of cake»…. Fikk nye modningspiller klokken 10 og 12, da riene fortsatt opplevdes likt. 12 sendte jeg Morten hjem fordi jeg ville hvile litt. Like etter begynte riene å komme hyppigere og var så pass vonde at jeg ikke klarte sove. Jeg begynte nå å ta frem verktøysboksen fra Smertefri Fødsel: «det er bare en muskelsammentrekning» og «slapp av i kjeve, skuldre, hender»

Kl 14 ble åpningen sjekket og igjen hadde jeg bare 2 cm… ny modningspille.
Morten kom kl 15. Det var vaktskifte og kl 16 begynte riene og bli så pass ubehagelige at jeg helst ikke ville snakke mens de pågikk. Jordmor kjekket åpning 2 cm… og jeg begynte å psyke meg ned. Kroppen slappet av hvorfor skjedde det ingenting ??????? Jeg ble litt sint og like etter jeg var blitt sjekket ble jeg uvel, irritabel og ganske utålmodig. Jeg prøvde å sitte på ball, men ble bare enda mer uvel da. Jeg la meg på siden i sengen og ringte på jordmor. Nå var jeg sikker på at jeg ville ha epidural. Jeg forklarte at jeg var blitt uvel, og lurte på når jeg kunne få epidural 🙈 jordmor sa jeg måtte vente til jeg var i aktivfødsel å tenkte nok jeg var en skikkelig crybaby. Jeg fikk noen varmeflasker og litt olje Morten kunne smøre med meg. Fra 16-17 begynte jeg å ta i bruk laboro pusteteknikken, som funket som bare det !!! Rett over 17 fikk jeg rietelleren på meg, og var helt i egen boble. Bare fokuserte på laboropusten. 17.40 bestemte jordmor seg for å sjekke åpningen, 6 cm!! Halleluja, det eneste jeg kunne si var nå vil jeg ha epidural ! Det skulle hun fikse.

Nå begynte jeg å telle ned rier jeg hadde igjen til jeg skulle få epidural.. riene kom oftere og jeg fortsatte med laboropusten, men begynte å bli svimmel fordi jeg ikke fikk pustet normalt før neste ri kom, så jeg prøvde å puste rolig men det var alt for vondt (så jeg sa noen stygge ord i hodet fordi jeg hadde lært denne fantastiske pusteteknikken, haha), så jeg bestemte meg for at jeg heller måtte svimle. Så ble smerten uutholdelig, kroppen begynte å skjelve og jeg mistet litt kontroll, kjeftet på Morten og sa jeg måtte ha epidural NÅ! Han ringte på jordmor, hun sa de holdt på å vaske et rom nede (fødebonanza på sus), så de skulle sette veneflonen oppe så fort som mulig. Jeg svarte ikke, men roet meg ned. Inn i bobla igjen, slappe av i hender skuldre og kjeve – PUST.
Plutselig følte jeg det. Presset dere har snakket om. Dinosaur-lydene som ville ut. Jeg så på Morten, «Hun kommer»! Mortens respons «Hæ? Komme hu»? Jeg:»hent jordmor «!!
I det Morten åpner døren kommer barnepleier, Morten: «Hu seie at ungen kommer» Barnepleier roper på jordmor og hun kommer springende. Jeg har lyst å presse, men tør ikke, jeg hadde jo nettopp 6 cm. Jordmor sier jeg har full åpning å bare kan presse. 6 gir og Lykke var ute på 8 min. Noen minutter over 18!! For en følelse 🤩 min første tanke var: Jeg fødte uten epidural ! Hurra !!!
Så var det full fest !

Jeg er sikker på at jeg aldri hadde overlevd uten å tenke på avspenningsteknikken og pusteteknikken! Jeg skulle bare aldri psyket meg ut! Det var mye mer intensivt denne gang, men jeg hadde valgt denne fødselen fremfor første uten tvil ! Kroppen kom seg mye raskere. Det var så rått når pressriene kom ! De var ikke vonde engang !! Kroppen gjorde jobben og det var akkurat det jeg ville føle! (Bare trodde jeg skulle dø minuttene før). Så fra 16-18 gikk jeg fra 2 cm til fødsel 😏 men nå er hun her og smertene er glemt og jeg sitter igjen med følelsen jeg hadde etterpå: at jeg var tidenes superkvinne 🙌🏼💪🏼 takk for hjelpen og forberedelsene !