Camillas tredje fødsel: Det ble ikke mange pressriene før vår lille stjernekikker kom til verden – tatt imot av mamma selv! 💪

Mestringsfølelsen sprengte alle grenser. «Fantastisk, fantastisk» var det som kom ut av meg.

Barn nummer tre på vei. Spenning. Sommerfugler. Bekymringer – men mest av alt glede. Med tidligere fødsler i bagasjen som ikke helt endte som vi hadde håpt på, med blant annet fastsittende placenta, massive blødninger, rutinesvikt og narkose på mammaen etter fødsel. Men, alle gode ting skal jo være tre?

Selv med all vår bagasje følte jeg og mannen min oss godt rustet og var begge to klare for en fødsel nr.3 takket være Ragna fra Mamastork som hadde fulgt oss siden første graviditet. Hun kjente oss godt etter flere samtaler med bearbeiding av tidligere opplevelser – hun var vår største støttespiller. Denne gang var vi også så heldige å få sjansen til å delta på fødselsforberedende kurs med «Smertefri Fødsel» i regi av Mamastork, som akkurat hadde startet opp. Vi var spent på å bruke redskapene vi denne gang hadde med oss fra kurset. Avspenning, visualisering og pusteteknikk. Vi hadde deltatt sammen på bootcampen for par og var derfor veldig trygge på den jobben vi visste var i vente.

Grunnet mine tidligere komplikasjoner var det bestemt at jeg skulle induseres og Ragna var betryggende ved vår side. Tablettene ble inntatt og kroppen begynte gradvis å gjøre seg klar. Riene begynte stille og rolig og tok seg etterhvert opp i kraft, i takt med at tablettene ble inntatt. Vi pratet, lo, slappet av og gikk tur. På et tidspunkt var det vanskelig både for jordmor og meg selv å si noe om hvor jeg var i fødselsforløpet. Var det egentlig behov for flere tabletter? Samarbeidet med riene gikk så fint at jeg ikke følte at de var så voldsomme, men ut fra hyppigheten var det likevel klart at lillesøster var på god vei. Fødselen til vår datter skulle bli i dag. Jeg stod på gulvet, godt lent mot min mann. Skuldrene var senket, kjeven og håndflatene åpne. Dette ble bare gjort instinktivt. Ikke noe jeg tenkte på, alt bare gikk sin gang, slik jeg hadde øvd så mange ganger på. Laboropust. Det var deilig å merke at kroppen bare visste hvordan den skulle håndtere smerten.

Fra tidligere fødsler visste jeg at jeg kom til å komme til et punkt der panikken trenger seg på og har lyst til å ta overhånd. Derfor hadde jeg laget min egen lille visualisering som jeg og mannen min hadde gått gjennom på forhånd. Vi ble enige om et lite ord han kunne si dersom jeg mistet fokuset. Det skal sies at min mann er den fødte skeptiker, men etter selv å ha deltatt på kurset, så også han nytteverdien i dette opplegget.

Vannet gikk plutselig spontant på toalettet og jeg merket at laboropusten automatisk gikk raskere. 6cm åpning. Siste delen skulle nytes i badekaret. Taklyset var av, mens kubbelysene og favorittmusikken var på. Her skulle oxytocinet få utfolde seg!

I badekaret ble riene kraftigere. Det var godt å kjenne at jeg hadde kontroll. Riene var mine. Det ble ikke mange riene i badekaret før jeg kjente at det begynte å presse. Dette er vel altfor tidlig?! Et øyeblikk streifet tanken om at dette ble for heftig dersom det skulle være slik i noen timer til, opp mot 10cm. Som forutsett; panikken banket på i et lite øyeblikk. Mannen min fikk meg konsentrert igjen. Han trengte bare å si ordet. Min visualisering gikk på repeat sammen med riene. Det presset stadig på og jeg pusta laboro som aldri før. Jeg er selv i dag overrasket over hvor raskt denne pustingen kunne foregå. Men for et hjelpemiddel! Smerten avtok til raskere jeg pustet. Ny sjekk ble gjort. Full åpning allerede!

Fikspunktene var ikke lenger avslappet. Haka var nå bøyd ned mot brystet og hendene knyttet godt rundt håndtakene på fødekrakken. Det ble ikke mange pressriene før vår lille stjernekikker kom til verden – tatt imot av mamma selv! 💪 Mestringsfølelsen sprengte alle grenser. «Fantastisk, fantastisk» var det som kom ut av meg. Jeg tror til og med at jeg lo litt. Og ut kom også denne gang placenta, helt av seg selv..! Jeg var overlykkelig. Jeg ER overlykkelig. Det var stor jubel inne på fødestuen. Vi var alle lettet. Veneflonene kunne bare seponeres og medikamentene som lå klar på rekke og rad kunne fint ryddes bort.

Tenk at alt skulle gå så knirkefritt denne gang. Tenk å bare få nyte tiden etterpå med den lille oppå brystet. Dette var en ny opplevelse og vi er evig takknemlige over å ha fått akkurat denne opplevelsen.

Alle gode ting er virkelig tre 💜 Og til dere som selv har hatt komplikasjoner med fastsittende placenta både en og to ganger, eller har hørt mye negativt om igangsetting – det trenger så absolutt ikke bli likt neste gang 🙌

Stor takk til Mamastork som har tatt med seg konseptet med «Smertefri fødsel» til Norge! Selv som 3.gangs fødende var dette til stor hjelp. Og hvis akkurat du er en av dem som må igangsettes og har hørt mye negativt om det; legg det vekk. Ikke bekymre deg på forskudd. Din fødsel kan også bli minst like magisk som min.

Camilla